Fiktiv selvstendighet

Fluefiske på barmark
Det er et par år siden nå. En kollega entret kontoret mitt ikledd en type fottøy jeg til da trodde var forbeholdt fluefiskere i ymse lakseelver, fremfor damer i 40-årene. Vi snakker om støvletter, av typen høy/lang. - Nå har det gått for langt, tenkte jeg, og skottet ned på Mjøsa. – Kanskje har hun tenkt seg en tur ned for å prøve den nye fluestangen; Støvlettene hadde klare likhetstrekk med vadere, men noe sa meg at dama ikke var i besittelse av en fluestang.

Du skal
Moter er et interessant fenomen. Kjedelig og tidvis pinlig i formen. Langt mer interessant på det psykologiske plan. Når man observerer den gjengse moteløve, er det lett å tenke sitt om servilitet, selvstendighet og hvorledes den frie vilje går hånd i hånd med begreper som paradoks og ironi. Ordet ”skal” forekommer ofte i moteverdenen. Slik skal du kle deg i 2010. Slik skal gutta gå kledd denne høsten. Slik skal du flette håret i høst.

Og individet? Det lystrer.

Vivian wannabies
For tjue år siden fikk Julia Roberts sitt gjennombrudd i filmen Pretty woman. Ikledd støvletter av det høye slaget spilte hun den prostituerte Vivian Ward. Tjue år senere labber mang en frøken rundt med sorte vadere à la Wards, og man kan saktens lure på om damene har en luguber bi-inntekstkilde. Men, det er nok bare Cat woman som lurer i kulissene.

Med tanke på de mange kvinner med skinn og lær til knærne, og kanskje enda litt lengre, er det åpenbart at de nedre ekstremiteter er en av kvantitetssamfunnet tydeligste markører. Vi har pipestilkene som bader rundt i alt for store støvletter, de mer korpulente som truer med å sprenge sømmene hvert øyeblikk, og damene som går skotøyet så skjevt at man får lyst til å opplyse om at det finnes noe som heter ortopeder. Må ha det, bare må ha det? Tydeligvis.

Snøjoggere, som jeg brukte på det tidlige åttitallet og som man ville tro kun var å se på mimrefester , har fått sin renessanse.

Gummistøvler, som moteløvene vel i utgangspunktet assosierte med folk i kjeledress og Felleskjøpet-caps, er vanlig fottøy.

Shortslignende bukser er også å se i motebildet. Dette henger kanskje sammen med nevnte støvlettmote. Det vil tross alt være bortkastede penger å kjøpe en hel bukse hvis halvparten uansett er stappet ned i støvlettene. Kom ikke her og si at moteløvene ikke er fornuftige!

Fiktiv selvstendighet
Hver gang jeg tusler i kjølvannet av en av moteindustriens mange disipler, funderer jeg på hvorvidt vedkommende er bevisst sin rolle som konsument. Hva er deres holdning til individets såkalte frihet, og hvordan forholder de seg til såkalte moralister? Vil moteløvene finne seg i å bli fortalt hvordan de skal leve sine liv?

Markedet er genialt. Det skal det ha. Å overbevise folk om at de handler ut fra egen fri vilje mens de i virkeligheten er marionetter med fiktiv autonomitet, er en bragd det bare er å ta av seg hatten for. Enten det er snakk om datalagring, kristenkonservativ moralisme eller fedrekvoter, jamres det fælt om at individets frihet står på spill. Man skal ha seg frabedt å bli styrt. Samtidig blar man gjennom siste instruks fra Jan Thomas & Co. og planlegger neste innkjøp. Frivillig? Selvsagt.